Reiseblogg fra Travellerspoint

Pequeño Alpamayo og Huayna Potosi

Naa har vi kommet oss ned til La Paz igjen etter 5 fantastiske, men slitsomme dager i hoeyden. Vi er godt fornoeyde med aa ha besteget baade Pequeño Alpamayo (5370 moh) og Huayna Potosi (6088 moh).

sunny
Se Backpacking i Latin-Amerika på Joshole's reisekart.

Loerdag morgen bar det av sted - foruten oss to, var Alex og guidene Eloy og Irineo med. Etter et par tre timer i bil, kom vi fram til Tuni paa ca 4400 moh, der vi spiste lunch. Jostein hadde ikke matlyst, da han hadde vaert plaget med magetroebbel de siste dagene. Fra Tuni var det et par timer aa gaa til Basecamp, som ligger fantastisk flott til paa ca 4600 moh under majestetiske Cabeza De Condor (5648 moh). Her satte vi opp teltene, spiste godt og bare slappet av. Vi la oss i 20-tiden, siden vi skulle staa opp kl 2 neste morgen. Formen til Jostein hadde ikke blitt noe bedre, saa han var usikker paa om han skulle proeve seg paa toppen i natt.

Peq_Basecamp.jpg
Basecamp med Cabeza De Condor (5648 moh) i bakgrunnen

Jos_basecamp.jpg
Jostein slapper av i Basecamp.

Neste morgen ble vi vekket kl 02.00. Vi hadde sovet overraskende godt til aa vare paa 4600 moh, saa vi foelte oss saa opplagte som overhodet mulig. Jostein var fremdeles litt uggen, men foelte seg saapass fin i formen at han ville gjoere et forsoek paa toppen. Etter aa ha truet ned litt frokost, la vi avsted kl 03.30. Etter ca en times gange paa sti og stein, var vi framme ved breen. Her tok vi paa oss stegjern, sele og isoeks. Jostein og Fredrik gikk i taulag med Eloy, mens Alex gikk sammen med Irineo. Breen var langdryg og i stummende moerke var det fint lite aa se bortsett fra lysene fra hodelyktene. Etter ca tre timer hadde vi kommet oss til toppen av breen og solen hadde savidt begynt aa vise seg over horisonten. Jostein foelte seg naa mye bedre. Fredrik merket plutselig at det var et lite opproer paa gang i magen og tok derfor en Immodium for sikkerhets skyld. Paa toppen av breen ble vi moett av en fortopp av stein, som vi maatte klatre ned (ca 50 meter) uten stegjern til sadelen. Fra sadelen var det mer eller mindre bratt (inntil 55 grader) isklatring opp en eksponert rygg helt til toppen. Hvert hugg med isoeksen tappet oss for krefter, men kl 08.00 stod vi endelig paa toppen. Vi var helt alene paa toppen - foruten oss var det kun en japaner og hans guide som tok toppen denne dagen. Vaeret var lettskyet og tildels overskyet, men vi hadde likevel god utsikt til andre topper i naerheten, som blant annet Illampu, Ancohuma, Huayna Potosi, Illimani og Sajama.

Pequeno_alpa.jpg
Pequeño Alpamayo - ruten gaar langs eggen.

Pequeno_morgen.jpg
Eloy paa vei mot toppen.

Video fra toppen:
Pequeño Alpamayo
(Klikk paa linken for aa se videoklipp)

Jos_fred_peq_topp.jpg
Glade gutter paa toppen.

Eloy_mascara_white.jpg
Eloy paa toppen.

Fred_ned_peq.jpg
Fredrik paa vei ned fra toppen.

Fred_pequeno.jpg
Fredrik paa fortoppen med Pequeño Alpamayo i bakgrunnen.

Etter en enkel lunch paa toppen, var det paa tide aa komme seg ned. Nedover opplevdes eggen om mulig enda brattere. Slitne bein til tross, foelte vi oss forholdsvis trygge paa sikringene som Eloy satte. Vel nede paa sadelen maatte vi av med stegjernene igjen for aa klatre opp paa fortoppen. Dette tappet oss virkelig for krefter, men herfra var det heldigvis bare nedover. Etter en times tid nedover paa breen og ytterligere en halvtime paa sti og stein var vi endelig tilbake i Basecamp. Klokka var ikke mer enn 10 paa formiddagen og det foeltes nytteloest aa spare all soevn til kvelden, saa alle tok seg en hoeneblund foer lunch. Til lunch var det pasta og sardiner - ikke veldig godt, men vi fikk truet ned endel. Senere paa ettermiddagen kom det flere folk til Basecamp, bland annet to damer fra Bergen, som begge jobber som sykepleiere paa Haukeland. De var paa en to ukers trekkingferie i Bolivia og har i likhet med oss tidligere vaert paa Elbrus, saa vi hadde masse aa snakke om. Foruten dagene med Endre i Lima, var dette foerste gang vi moette nordmenn paa turen vaar. Til middag var det soppsuppe, makaroni og toerket kukjoett. Litt suspekt smak paa kjoettet, men makaroni er alltid en vinner. Vi tok en tidlig kveld og fikk oss en god natts soevn.

CIMG2120.jpg
Fredrik tar en hoeneblund i sola.
(Klikk paa linken for aa se videoklipp)

Mandagen var en ren transportetappe. Etter frokost pakket vi sammen og labbet tilbake til Tuni. Her fikk vi tid til aa sole oss litt i det deilige vaeret foer vi losset i bilen og satte kursen for Huayna Potosi Basecamp. Vi tok en rask lunch i bilen utenfor huset til Eloy i El Alto og kona hans ble med videre herfra. Etter ytterligere to timers kjoering, var vi framme i Basecamp paa 4700 moh. Vi brukte ettermiddagen til aa slappe godt av og vi fikk en god natts soevn.

Fred_guides_Jos.jpg
Fredrik, Eloy, Irineo og Jostein paa vei fra Basecamp til Tuni.

Paa_vei_potosi.jpg
Pause paa vei fra Basecamp til Tuni. Cabeza De Condor i bakgrunnen.

Tirsdag forflyttet vi oss opp til High Camp, som ligger paa ca 5100 moh. Vi hadde god tid og fokuserte paa aa bruke minst mulig krefter opp de firehundre hoeydemeterne. Vel oppe tok vi oss en formiddagslur - den oedela nok noe av nattesoevnen, for ingen av oss fikk sove noe saerlig paa kvelden foer toppstoetet.

Potosi.jpg
Paa vei opp til High Camp.

Paa_vei_potosi2.jpg
Alex og Jostein paa vei opp til High Camp.

Onsdag ble vi vekket kl 01.00. Alle tre var ganske troette i trynet siden ingen av oss hadde faatt nevneverdig med soevn. Matlysten var praktisk talt fravaerende, men vi fikk truet ned litt frokost. Kl 02.00 la vi som siste gruppe avsted opp breen. Turen oppover breen var ensformig, traurig og kald. Det meste av tiden gikk i slak oppoverbakke, med forsering av enkelte brattere partier og kryssing av noen bresprekker. Guidene vaare hadde aapenbart lagt opp til en hoeyt tempo, for vi tok raskt igjen de andre gruppene. Naar vi naermet oss toppen la vi imidlertid inn noen ekstra pauser for aa "vente" paa soloppgangen.

Soloppgang2.jpg
Soloppgang.

Jostein merket at den siste ukens magetroebbel hadde tappet ham for krefter og begynte ogsaa aa merke hoeyden ganske godt. Fredrik hadde tidlig merket at magen, akkurat som paa Pequeño Alpamayo, begynte aa yppe seg og tok derfor en preventiv Immodium. Naer toppen ble stigningen brattere og en eksponert rygg paa inntil 50 grader maatte forseres. Kl 0630 var vi endelig paa toppen. Toppen er i seg selv en luftig opplevelse der man kan se rett ned den 70 grader bratte West Face Route. Vi brukte 4.5 timer opp (gjennomsnittstiden er 6 timer) og paa tross av at vi var den siste gruppen som forlot High Camp, var vi foerste gruppe paa toppen. Foruten oss var det en oesteriker og en spanjol som naadde toppen denne dagen - en gruppe med australienere maatte snu paa 5700 moh.

Video fra toppen:
Huayna Potosi
(Klikk paa linken for aa se videoklipp)

Bilder fra toppen:

Jos_naer_topp1.jpg
Jostein klatrer de siste meterne mot toppen.

Skygge_potosi.jpg
Skyggen av Huayna Potosi - se godt etter, saa ser du oss paa toppen;)

Utsikt_potosi2.jpg
Utsikt fra toppen.

Utsikt_potosi.jpg
Utsikt fra toppen.

toppen_potosi.jpg
Toppen.

Jos_topp_potosi.jpg
Eloy og Jostein paa toppen.

Utsikt_potosi3.jpg
Utsikt fra toppen.

Jos_fred_topp_potosi.jpg
Eloy, Jostein, Fredrik og Alex paa toppen.

Fred_topp_potosi.jpg
Fredrik paa toppen.

Utsikt_potosi4.jpg
Utsikt fra toppen.

Det hoeye tempoet kunne imidlertid merkes godt paa kroppen og nedturen ble dermed nesten like ubehagelig. Jostein begynte naa virkelig aa merke hoeyden og hadde litt problemer med balansen, saa vi gikk i et bedagelig tempo, men forsoekte samtidig aa komme oss raskest mulig ned til lavere hoeyde. Vel nede i High Camp pakket vi sakene vaare og forflyttet oss videre ned til Basecamp. Derfra var det en to timers kjoeretur tilbake til La Paz. Aa komme seg ned til 3600 moh gjorde underverker for formen. Ettermiddagen og den paafoelgende natten ble brukt til restitusjon paa hotellrommet. Slitne, men godt fornoeyde.

Fred_velnede_laPaz.jpg
Fredrik gleder seg til en dusj.

Skrevet av Joshole 17:26 Arkivert i Bolivia Kommentarer (2)

La Paz II

Her er en siste oppdatering fra La Paz foer vi drar opp i fjellene i morgen. Bloggen vil ikke bli oppdatert foer vi er nede igjen i La Paz om seks dager.

sunny 20 °C
Se Backpacking i Latin-Amerika på Joshole's reisekart.

I gaar var vi hele dagen paa 4700 moh og isklatret. Foruten oss to, var den engelske legen Alex med. Guidene vaare, Sabino og Celestino, viste oss hvordan vi opptrer sikrest mulig paa bre med bruk av stegjern, isoeks og sikringsmidler. Vi laerte ulike sikringsmetoder og fikk prove oss paa stigninger fra 45 til 90 grader. Selv om vi har litt kjennskap til opptreden paa bre fra foer av, er det alltid greit med en oppfriskning. Isklatring i denne hoeyden viste seg aa vaere like tungt som vi hadde forventet. Likevel taklet vi alle hoeyden veldig godt og vi hadde det veldig goey. En hel dag paa denne hoeyden er verdifull akklimatisering foer fjellene. Her er noen bilder fra isklatringen (bildene er thumbnails - klikk paa bildene for aa se stoerre bilde):

La_Paz.jpg
Utsikt over La Paz - Illimani kan saavidt skimtes i disen i horisonten

JOS_FRED_Huayna.jpg
Jostein og Fredrik med Huayna Potosi i bakgrunnen

Isklatring_jostein.jpg
Jostein

Isklatring_fredrik.jpg
Fredrik

Isklatring_alex4.jpg
Alex

Isklatring_alex3.jpg
Alex

Isklatring_alex2.jpg
Alex

Isklatring_alex.jpg
Alex

I dag har vi bare slappet av og forberedt oss til morgendagen. Vi har gjort noen siste innkjoep, saa naa skal alt vaere paa stell. Det er kun pakking som gjenstaar foer vi tar kvelden.

Gi gjerne tilbakemelding paa om dere oensker bildene som thumbnails (slik som i denne posten) eller som i tidligere poster.

Bloggen vil altsaa ikke bli oppdatert foer vi er nede igjen fra fjellene om seks dager.

Skrevet av Joshole 18:37 Arkivert i Bolivia Kommentarer (1)

La Paz

I gaar ankom vi La Paz i Bolivia der vi naa befinner oss. Paa vei fra Cuzco hadde vi en overnatting i Puno, der vi besoekte de flytende oeyene Uros paa Titikakasjoen. Naa har vi for oevrig lagt ut video paa posten "Bocas del Toro".

sunny 20 °C
Se Backpacking i Latin-Amerika på Joshole's reisekart.

Mandag morgen satte vi oss paa bussen fra Cuzco til Puno. Turen tok 6 timer og gikk over Altiplano, hoeysletten som omfatter landområder i Chile, Argentina, Bolivia og Peru. Altiplano domineres av høye fjelltopper og vulkaner i vest, mens det tørreste området på hele planeten ligger i sørvest. Vel framme i Puno ble vi innlosjert paa et hostell og fikk oss en matbit foer vi tok en baattur ut paa Titikakasjoen for aa besoeke Aymaraene paa Uros-oeyene.

Titicacasjøen (Lago Titicaca paa spansk) ligger i Andesfjellene på grensen mellom Peru og Bolivia og er med sine 3812 moh den hoeyest beliggende navigerbare innsjoen i verden. Den er ogsaa kontinentets klart stoerste med et areal på 8 372 km². De 42 kunstige sivøyene, Uros, er laget av totorasiv som vokser rikelig ved bredden. Her finner man de sivbåtene som Thor Heyerdahl brukte som modell da han bygget Ra-ferdenes flåter. Øyene ble anlagt under inkatiden av indianere som ønsket å unnslippe fiender. Nå bor det stammer der som taler Quechua og Aymara.

Kart_titicaca.jpg
Kart over Titikakasjoen

Vi besoekte en oey der de snakker Aymara. Vi ble oensket velkomme med "Kamasaraki" (Hvordan har du det?), hvorpaa vi svarte "Waliki" (Takk, bare bra!). Presidenten paa oeya og guiden vaar, begge ved navn Walter, ga oss en innfoering i konstruksjonen av oeyene. Roettene fra totorasivet brukes som fundament og blir forankret til bunnen av sjoen med tau og pinner. Oppaa dette fundamentet blir det lagt mange lag med totorasiv paa kryss og tvers. De nederste lagene med siv raatner ganske fort, saa det maa legges paa nye lag med siv kontinuerlig.

Islands_titikaka.jpg
Oeya vi besoekte

Straahytter_titikaka.jpg
Sivhyttene de bor i

Etterpa gikk vi rundt paa oeya og saa paa haandarbeid og fikk smake paa hjemmelaget broed. Det slo oss at disse folkene maa vare utrolig herdet av vaer og vind - de gaar nemlig barbeint aaret rundt, noe som maa vaere fryktelig kaldt siden gradestokken kryper ned mot null om natta aaret rundt i denne hoeyden. Smilet var likevel aldri langt unna. Avslutingsvis fikk vi skyss med presidet Walter paa en av sivbaatene til en av de andre oeyene, der vi hoppet i baaten vaar ogdro tilbake til Puno.

KIDS_mat_titikaka.jpg
Ungene paa oeya steker broed

ElPresidente_titikaka.jpg
President Walter gir oss skyss med en av sivbaatene

Jentene_titikaka.jpg
To Aymara-jenter

37c51e8d4ad7922dc93272ed8aca4bca.jpg
http://www.fliqz.com/aspx/permalink.aspx?vid=37c51e8d4ad7922dc93272ed8aca4bca
Video av Aymara-befolkningen

I gaar stod vi tidlig opp og kom oss paa en buss fra Puno til La Paz. Vi gjorde et stopp paa grenseovergangen mellom Yunguyo og Copacabana, der vi maatte fraktes i baat over til andre siden av Titikakasjoen. Etter ytterligere tre timer med buss kunne vi endelig se La Paz - et mektig syn med enorme Illimani (6462 moh) som troner maestetisk over byen, som i bunnen ligger paa 3636 moh og klamrer seg oppover fjellsidene. Etter aa ha funnet oss et hotell, gikk i innom kontoret til Bolivian Journeys for aa informere om at vi hadde ankommet byen og for aa se paa utstyret vi skal leie. Sjefen selv, Marco Soria, var ikke tilstede og guiden som var paa kontoret kunne ikke stort engelsk. Spraakbarrieren ble litt for stor, saa vi maatte gaa med uforrettet sak. Kvelden brukte vi til aa spise og drikke godt foer vi la oss.

I dag morges gikk vi paa ny innom Bolivian Journeys, men heller ikke i dag var Soria tilstede. Vi hadde imidlertid tatt med oss spanskparloeren, saa vi fikk i det minste guiden paa kontoret til aa forstaa at vi oensket aa se og proeve utstyret vi skal leie til fjellene. Paa kontoret kom vi i snakk med Alex, en engelsk doktor som har spesialisert seg innen hoeydemedisin. Han skal ogsaa klatre Pequeno Alpamayo, det foerste fjellet vi skal klatre og muligens ogsaa Huayna Potosi, som er det andre fjellet vi skal klatre. Han kunne snakke spansk forholdsvis godt og hjalp oss med aa oversette. Etter at utstyret var proevd, fikk vi med oss Alex og tok en taxi opp til El Alto, en bydel oeverst oppe i fjellsiden paa 4058 moh. Her tilbragte vi formiddagen for aa faa noen ekstra hoeydemetere inn i blodet og lungene.

Fredrik_Alex.jpg
Alex og Fredrik med La Paz i bakgrunnen

HuyanaPotosi.jpg
Utsikt over La Paz med Huayna Potosi (6088 moh), det andre fjellet vi skal klatre, i det fjerne.

Ettermiddagen og kvelden skal vi bare slappe av. I morgen blir nemlig en hard akklimatiseringsdag med isklatring paa ca 4700 moh. Det kommer nok til aa merkes paa kroppen, men er samtidig verdifulle hoeydemetere aa ha med seg til fjellene paa loerdag.

Skrevet av Joshole 16:17 Arkivert i Bolivia Kommentarer (0)

Machu Picchu

I gaar tilbrakte vi hele dagen paa Machu Picchu. Her er en kort rapport med noen bilder.

semi-overcast 20 °C
Se Backpacking i Latin-Amerika på Joshole's reisekart.

Etter en halvannen times kjoeretur fra Cuzco til Ollantaytambo og en like lang togtur derfra, ankom vi Aguas Calientes seint fredag kveld. VI hadde planer om aa komme oass paa foerste buss opp til Machu Picchu kl 05.30 neste morgen, saa vi hoppet rett i seng.

Da vi kom fram til bussen litt foer kl 05.30 neste morgen viste det seg at det var flere enn oss som hadde tenkt seg nettopp dette og koen var allerede 200 meter lang. Det var imidlertid ca 15 busser som kjoerte kontinuerlig, saa vi kom oss med en buss ikke saa altfor lenge etter vi hadde planlagt. Etter ca 20 minutters kjoeretur rett opp fra dalen, kunne vi se Machu Picchu for foerste gang.

Machu_Picchu.jpg
Machu Picchu

Morgentimene brukte vi til aa rusle rundt paa egenhaand og knipse noen bilder foer vi hadde guidet omvisning kl 0830. Guiden vaar, Kosmo, viste oss rundt mellom ruinene og fortalte om historien, arkitekturen og Inka-samfunnet.
For de av dere som ikke kjenner til Machu Picchu, gjengir vi et kort referat:

Machu Picchu, også kjent som inkaenes tapte by, ligger paa nesten 2400 moh. og er Soer-Amerikas kanskje viktigste og mest fremtredende arkeologiske severdighet. Ruinene er meget godt bevart, og anses av de fleste som det fremste symbolet på inkakulturen. Byen ble gjenoppdaget så sent som 24. juli 1911, av den amerikanske arkeologen Hiram Bingham.
Det antas at byen ble grunnlagt omkring 1440 og at den var bebodd frem til den spanske erobringen av Peru i 1532. Byen består av omkring 200 byggverk med en rekke funksjoner og er inndelt i en jorbruksdel med kunstig anlagte terrasser og en bydel med templer, torg og fontener. Man antar at det bodde et sted mellom 500 og 1000 mennesker i byen.
I 1981 fredet Perus regjering et 326 kvadratmeter stort område omkring Machu Pichu, og i 1983 ble stedet utpekt som en del av verdens kulturarv og naturarv av UNESCO.

Josein_machuPicchu.jpg
Jostein med Inkabyen i bakgrunnen

Etter omvisningen bestemte vi oss for aa bestige Wayna Picchu, en topp paa 2720 moh som troner over inkabyen. Kun 400 personer faar gaa opp til toppen hver dag og vanligvis maa man stille seg i koe grytidlig for aa komme med blant de 400. Det viste seg imidlertid at det var ledige plasser denne dagen, saa vi var ikke vonde aa be. Inkaene har bygd steintrapper i de bratte fjellsidene helt til toppen, saa turen opp er forholdsvis grei, men med enkelte eksponerte steder. Vi kom i snakk med en jente fra Uruguay som heter Patricia og slo foelge med henne og faren hennes, Edison, til toppen. Veldig hyggelige folk og vi ble invitert hjem paa gaarden deres i Uruguay for aa spise biff. Det er mulig vi benytter oss av tilbudet naar vi er i Buenos Aires i oktober. Vi satt lenge og solet oss paa toppen, der vi hadde foersteklasses panoramautsikt over Machu Picchu og flere av fjellene og dalene rundt.

Diverse bilder fra Wayna Picchu

Patricia.jpg
Patricia

Fredrik_Waynapicchu.jpg
Fredrik paa vei til toppen av Wayna Picchu

Fred_Jos_Waynapicchu.jpg
Fredrik og Jostein fra toppen av Wayna Picchu - Inkabyen i bakgrunn

Fredrik_WaynaPicchu2.jpg
Fredrik med Inkabyen i bakgrunnen

Jos_Pat_Waynapicchu.jpg
Jostein og Patricia paa vei ned fra Wayna Picchu - BRATT!

Etter en hel dag paa Machu Picchu dro vi paa ettermiddagen ned til Aguas Calientes der vi slappet av i noen varme kilder og spiste godt foer vi satt oss paa toget tilbake til Ollantaytambo. Derfra tok vi minibuss tilbake til Cuzco igjen.

Dagen i dag har vi bare slappet av i Cuzco. Frokosten ble inntatt paa Cafe Bagdad, der vi hadde utsikt til en stor militaerparade og et yrende folkeliv paa Plaza de Armas. Formiddagen brukes paa internettcafe og rundt i Cuzcos gater.
I morgen drar vi videre mot Bolivia.

Skrevet av Joshole 13:40 Arkivert i Peru Kommentarer (1)

Cuzco

Her foelger en kort oppdatering fra Cuzco

-17 °C
Se Backpacking i Latin-Amerika på Joshole's reisekart.

Det ble ikke mange timene med soevn i natt, siden vi maatte ta taxi til flyplassen kl 03.30, men vi fikk sovet litt paa den droeyt time lange flyturen. Vi landet i Cuzco litt over kl 07.00 og ble moett med sol fra blaa himmel. I motsetning til Lima, som ligger konstant omringet av taake paa denne tiden av aaret, er vaeret mye bedre i Andes-regionen. Vi merket imidlertid godt at vi hadde forflyttet oss fra havnivaa til 3300 moh pa ca en time - luften her er merkbart tynnere. Vi har hatt hele formiddagen i dag til fri disposisjon i Cuzco og har benyttet den til aa spise godt og faa i oss rikelig med vaeske og ellers bare forsoekt aa spare krefter for aa akklimatisere best mulig. Etter hvert som solen kom hoeyere paa himmelen, ble det riktig sa godt og varmt og vi fant oss en benk paa Plaza de Armas for aa slikke litt sol og bare se paa folkelivet. Til lunch benyttet vi anledningen til aa smake paa noen av de lokale spesialitetene, blant annet Cuy al Horno (helstekt marsvin) og coca-te.

Jostein_cuzco.jpg
Jostein paa Plaza de Armas

Marsvin.jpg
Marsvin paa Bagdad Cafê i Cuzco

Jostein_marsvin.jpg
Jostein spiser marsvin

Naa skal vi ta taxi til Ollantaytambo, der vi setter oss paa toget til Aguas Calientes. Der skal vi tilbringe natten foer vi skal gaa opp til Machu picchu grytidlig i morgen.

Skrevet av Joshole 13:25 Arkivert i Peru Kommentarer (0)

(Innlegg 6 - 10 av 24) « Side 1 [2] 3 4 5 »