Reiseblogg fra Travellerspoint

Pequeño Alpamayo og Huayna Potosi

Naa har vi kommet oss ned til La Paz igjen etter 5 fantastiske, men slitsomme dager i hoeyden. Vi er godt fornoeyde med aa ha besteget baade Pequeño Alpamayo (5370 moh) og Huayna Potosi (6088 moh).

sunny
Se Backpacking i Latin-Amerika på Joshole's reisekart.

Loerdag morgen bar det av sted - foruten oss to, var Alex og guidene Eloy og Irineo med. Etter et par tre timer i bil, kom vi fram til Tuni paa ca 4400 moh, der vi spiste lunch. Jostein hadde ikke matlyst, da han hadde vaert plaget med magetroebbel de siste dagene. Fra Tuni var det et par timer aa gaa til Basecamp, som ligger fantastisk flott til paa ca 4600 moh under majestetiske Cabeza De Condor (5648 moh). Her satte vi opp teltene, spiste godt og bare slappet av. Vi la oss i 20-tiden, siden vi skulle staa opp kl 2 neste morgen. Formen til Jostein hadde ikke blitt noe bedre, saa han var usikker paa om han skulle proeve seg paa toppen i natt.

Peq_Basecamp.jpg
Basecamp med Cabeza De Condor (5648 moh) i bakgrunnen

Jos_basecamp.jpg
Jostein slapper av i Basecamp.

Neste morgen ble vi vekket kl 02.00. Vi hadde sovet overraskende godt til aa vare paa 4600 moh, saa vi foelte oss saa opplagte som overhodet mulig. Jostein var fremdeles litt uggen, men foelte seg saapass fin i formen at han ville gjoere et forsoek paa toppen. Etter aa ha truet ned litt frokost, la vi avsted kl 03.30. Etter ca en times gange paa sti og stein, var vi framme ved breen. Her tok vi paa oss stegjern, sele og isoeks. Jostein og Fredrik gikk i taulag med Eloy, mens Alex gikk sammen med Irineo. Breen var langdryg og i stummende moerke var det fint lite aa se bortsett fra lysene fra hodelyktene. Etter ca tre timer hadde vi kommet oss til toppen av breen og solen hadde savidt begynt aa vise seg over horisonten. Jostein foelte seg naa mye bedre. Fredrik merket plutselig at det var et lite opproer paa gang i magen og tok derfor en Immodium for sikkerhets skyld. Paa toppen av breen ble vi moett av en fortopp av stein, som vi maatte klatre ned (ca 50 meter) uten stegjern til sadelen. Fra sadelen var det mer eller mindre bratt (inntil 55 grader) isklatring opp en eksponert rygg helt til toppen. Hvert hugg med isoeksen tappet oss for krefter, men kl 08.00 stod vi endelig paa toppen. Vi var helt alene paa toppen - foruten oss var det kun en japaner og hans guide som tok toppen denne dagen. Vaeret var lettskyet og tildels overskyet, men vi hadde likevel god utsikt til andre topper i naerheten, som blant annet Illampu, Ancohuma, Huayna Potosi, Illimani og Sajama.

Pequeno_alpa.jpg
Pequeño Alpamayo - ruten gaar langs eggen.

Pequeno_morgen.jpg
Eloy paa vei mot toppen.

Video fra toppen:
Pequeño Alpamayo
(Klikk paa linken for aa se videoklipp)

Jos_fred_peq_topp.jpg
Glade gutter paa toppen.

Eloy_mascara_white.jpg
Eloy paa toppen.

Fred_ned_peq.jpg
Fredrik paa vei ned fra toppen.

Fred_pequeno.jpg
Fredrik paa fortoppen med Pequeño Alpamayo i bakgrunnen.

Etter en enkel lunch paa toppen, var det paa tide aa komme seg ned. Nedover opplevdes eggen om mulig enda brattere. Slitne bein til tross, foelte vi oss forholdsvis trygge paa sikringene som Eloy satte. Vel nede paa sadelen maatte vi av med stegjernene igjen for aa klatre opp paa fortoppen. Dette tappet oss virkelig for krefter, men herfra var det heldigvis bare nedover. Etter en times tid nedover paa breen og ytterligere en halvtime paa sti og stein var vi endelig tilbake i Basecamp. Klokka var ikke mer enn 10 paa formiddagen og det foeltes nytteloest aa spare all soevn til kvelden, saa alle tok seg en hoeneblund foer lunch. Til lunch var det pasta og sardiner - ikke veldig godt, men vi fikk truet ned endel. Senere paa ettermiddagen kom det flere folk til Basecamp, bland annet to damer fra Bergen, som begge jobber som sykepleiere paa Haukeland. De var paa en to ukers trekkingferie i Bolivia og har i likhet med oss tidligere vaert paa Elbrus, saa vi hadde masse aa snakke om. Foruten dagene med Endre i Lima, var dette foerste gang vi moette nordmenn paa turen vaar. Til middag var det soppsuppe, makaroni og toerket kukjoett. Litt suspekt smak paa kjoettet, men makaroni er alltid en vinner. Vi tok en tidlig kveld og fikk oss en god natts soevn.

CIMG2120.jpg
Fredrik tar en hoeneblund i sola.
(Klikk paa linken for aa se videoklipp)

Mandagen var en ren transportetappe. Etter frokost pakket vi sammen og labbet tilbake til Tuni. Her fikk vi tid til aa sole oss litt i det deilige vaeret foer vi losset i bilen og satte kursen for Huayna Potosi Basecamp. Vi tok en rask lunch i bilen utenfor huset til Eloy i El Alto og kona hans ble med videre herfra. Etter ytterligere to timers kjoering, var vi framme i Basecamp paa 4700 moh. Vi brukte ettermiddagen til aa slappe godt av og vi fikk en god natts soevn.

Fred_guides_Jos.jpg
Fredrik, Eloy, Irineo og Jostein paa vei fra Basecamp til Tuni.

Paa_vei_potosi.jpg
Pause paa vei fra Basecamp til Tuni. Cabeza De Condor i bakgrunnen.

Tirsdag forflyttet vi oss opp til High Camp, som ligger paa ca 5100 moh. Vi hadde god tid og fokuserte paa aa bruke minst mulig krefter opp de firehundre hoeydemeterne. Vel oppe tok vi oss en formiddagslur - den oedela nok noe av nattesoevnen, for ingen av oss fikk sove noe saerlig paa kvelden foer toppstoetet.

Potosi.jpg
Paa vei opp til High Camp.

Paa_vei_potosi2.jpg
Alex og Jostein paa vei opp til High Camp.

Onsdag ble vi vekket kl 01.00. Alle tre var ganske troette i trynet siden ingen av oss hadde faatt nevneverdig med soevn. Matlysten var praktisk talt fravaerende, men vi fikk truet ned litt frokost. Kl 02.00 la vi som siste gruppe avsted opp breen. Turen oppover breen var ensformig, traurig og kald. Det meste av tiden gikk i slak oppoverbakke, med forsering av enkelte brattere partier og kryssing av noen bresprekker. Guidene vaare hadde aapenbart lagt opp til en hoeyt tempo, for vi tok raskt igjen de andre gruppene. Naar vi naermet oss toppen la vi imidlertid inn noen ekstra pauser for aa "vente" paa soloppgangen.

Soloppgang2.jpg
Soloppgang.

Jostein merket at den siste ukens magetroebbel hadde tappet ham for krefter og begynte ogsaa aa merke hoeyden ganske godt. Fredrik hadde tidlig merket at magen, akkurat som paa Pequeño Alpamayo, begynte aa yppe seg og tok derfor en preventiv Immodium. Naer toppen ble stigningen brattere og en eksponert rygg paa inntil 50 grader maatte forseres. Kl 0630 var vi endelig paa toppen. Toppen er i seg selv en luftig opplevelse der man kan se rett ned den 70 grader bratte West Face Route. Vi brukte 4.5 timer opp (gjennomsnittstiden er 6 timer) og paa tross av at vi var den siste gruppen som forlot High Camp, var vi foerste gruppe paa toppen. Foruten oss var det en oesteriker og en spanjol som naadde toppen denne dagen - en gruppe med australienere maatte snu paa 5700 moh.

Video fra toppen:
Huayna Potosi
(Klikk paa linken for aa se videoklipp)

Bilder fra toppen:

Jos_naer_topp1.jpg
Jostein klatrer de siste meterne mot toppen.

Skygge_potosi.jpg
Skyggen av Huayna Potosi - se godt etter, saa ser du oss paa toppen;)

Utsikt_potosi2.jpg
Utsikt fra toppen.

Utsikt_potosi.jpg
Utsikt fra toppen.

toppen_potosi.jpg
Toppen.

Jos_topp_potosi.jpg
Eloy og Jostein paa toppen.

Utsikt_potosi3.jpg
Utsikt fra toppen.

Jos_fred_topp_potosi.jpg
Eloy, Jostein, Fredrik og Alex paa toppen.

Fred_topp_potosi.jpg
Fredrik paa toppen.

Utsikt_potosi4.jpg
Utsikt fra toppen.

Det hoeye tempoet kunne imidlertid merkes godt paa kroppen og nedturen ble dermed nesten like ubehagelig. Jostein begynte naa virkelig aa merke hoeyden og hadde litt problemer med balansen, saa vi gikk i et bedagelig tempo, men forsoekte samtidig aa komme oss raskest mulig ned til lavere hoeyde. Vel nede i High Camp pakket vi sakene vaare og forflyttet oss videre ned til Basecamp. Derfra var det en to timers kjoeretur tilbake til La Paz. Aa komme seg ned til 3600 moh gjorde underverker for formen. Ettermiddagen og den paafoelgende natten ble brukt til restitusjon paa hotellrommet. Slitne, men godt fornoeyde.

Fred_velnede_laPaz.jpg
Fredrik gleder seg til en dusj.

Skrevet av Joshole 17:26 Arkivert i Bolivia

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Ja, det må jeg si mine herrer - her oppleves det på høyt plan i ordets rette forstand. Flotte skildringer - dere skulle nesten vurdere å skrive bok - så godt syntes jeg dere forteller.
Har nå lest hele bloggen (tok litt tid) og er imponert over hvor mye dere får ut av det dere gjør. Keep up the good work.

fra la9jfa

Ja det må jeg også si : GRATULERE!! :-) Syens det litt kilent ut oppover der jeg men med solid hode og redskap så ordner det seg. :-) Hvis en ikke blir svimmel da.. ;-) Ja Fredrik nå har du slptt din stakkars onkel med noen fattige meter - så nå MÅ jeg legge meg i HARD trenig i vinter og plukke no gutter ikke klarer .. ;-) hehe. Men alvorlig: så tror jeg dette er en bra bragd å leve lenge på - absolutt!! Sikkert vanvittig utsikt! Men når det en så stille og øde plass ramler inn med flere fra Bergen så må det bli HORRORR!!
Følger med i spenning og motivert!
hg

fra HG-LIB

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint